Hvordan forebygge vold og voldtekter?

Det går en voldsepedemi over landet. Drap, voldtektekter - både partyrelaterte og overfallsvoldtekter - skjer flere ganger ukentlig. De aller fleste i landets hovedstad. I jakten på hvorfor, griper politi og myndigheter grep rundt bruk av anabole steroider. Et dop som er svært aggresjonsfremmende. men hvorfor blir det ikke tatt til orde for økte restriksjoner når det gjelder alkohol?
Det er gjort mye forskning på området, og det er liten tvil om at volden i samfunnet øker i takt med økt forbruk av alkohol. Undersøkelser rundt antall drap i perioden 2004 til 2009 viser at de fleste er utøvd av menn i alderen ca 40 år, påvirket av alkohol. Alkoholtilknytningen gjelder også drapsmenn med psykisk diagnose: http://www.regjeringen.no/nb/dep/hod/dok/nouer/2010/NOU-2010-3.html?

En del store byer i Norge har gjort grep og reduserte skjenketiden med èn time. Alle synes å ha sett at dette har ført til mindre vold. I Brasil er resultatet enda tydeligere. Der skjenket de tidligere døgnet rundt. Og storparten av den gjennomgripende volds- og drapsbølgen som har ridd - og rir dette landet, relateres til alkohol. Mye av volden ble utøvd på skjenkesteder i tidsrommet mellom klokken 2300 og 0600. I 2002 grep myndighetene inn og regulerte utestedene stengt klokken 2300. Resultatet ble raskt markert færre tilfeller av vold mot kvinner, og antall drap ble redusert med 44 prosent. Beregninger viste faktisk at med de nye skjenketidene ble ni menneskeliv spart – hver måned

På Island har man gått motsatt vei. Der fjernet man i 1999 skjenketidene, som var til 23.30 på hverdager og 02.00 i helgene, og åpnet for skjenking døgnet rundt alle dager. Bakgrunnen var et ønske om å redusere de skadene som skyldtes opphopning av folk rundt skjenkestedene når de stengte samtidig – et argument som vi kjenner fra den norske debatten. Etter frisleppet på Island utvidet alle skjenketiden, noen til kl. 03.00, andre vesentlig senere, og halvparten holdt oppe til kl. 04.00 eller lenger. Resultatet var at politiet i Reykjavik fikk mye mer å gjøre. Det samme gjaldt akuttmottaket på sykehuset. Antallet skader på kvelder og netter i helgene økte med nesten en tredjedel etter liberaliseringen.

Vi vet altså at alkohol bidrar massivt til vold mot kvinner, slagsmål og drap. Likevel blir dette rusmiddelet skjelden nevnt når det diskuteres hvordan vold kan forebygges. Da peker vi i alle andre retninger. Hvorfor? Jo, selvfølgelig fordi nesten alle drikker alkohol. Og strammer vi inn for å regulere voldsmenn, rammer innstramningene også oss andre.

Kynisk drikkepress fra media

Hold deg fast med den ene hånden og drikk med den andre" oppfordrer Tv2s vinekspert, Christer Berens, i programmet God Morgen Norge. Det er blitt god butikk for media å kjøre de såkalte vinspaltene. For lesere og seere blir det alt for ofte en bekreftelse på at deres forbruk av vin og annen alkoholholdige drikke er normalt.
De siste to årene har jeg mottatt minst 50 henvendelser fra kvinner som vil ha råd om hvordan de skal komme seg ut av vinfylla? Forespørslene kommer som oftest etter langhelger som jul, påske og pinse. Natt til første hverdag etter dette årets påske fikk jeg henvendelse fra seks kvinner. Jeg svarte dem alle. En av dem går nå til dagbehandling og i selvhjelpsgrupper. Hun har en ansvarsfull jobb, leder mange ansatte. Vinforbruket hennes tok imidlertid fra henne mestringen av livet og gikk utover jobben. En annen forteller om hvor omfattende problemet er: "Så og si hele den store venninnegjengen min sliter med vinavhengighet. For mange starter dagen ikke med en kopp kaffe, men et glass rødvin fra vinkartongen, og de må ha minst et par glass vin om kvelden for at dagen kan kalles vellykket. De har alle fine fasader, men både de og familien sliter på grunn av drikkingen. De skjuler det høye forbruket for seg selv og andre ved å kjøpe inn kartongvin, slik at de ikke ser hvor mye det minker i kartongen. Kartongen kastes i papirsøpla. Dermed oppdager ikke venner og familie et stort antall tomme vinflasker".
Antall kvinner som søker hjelp for alkoholproblemer øker dramatisk, i takt med drikkepresset fra arbeidskolleger, media om venner. På jobben er det vinlotteri, og lønningspils/vin. Kvinner møtes ikke lenger til en prat over en kopp kaffe. De må ha vin skal praten bli løs og livlig nok. Media omgås reklamerforbudet ved å kalle alkoholspalter for forbrukerstoff. Kynisk og brutalt forteller de oss at uten alkohol er livet ikke til å holde ut.
Hold deg fast med den ene hånden og drikk med den andre! Gode råd blir veldig dyre.

Alkoholens paradoks

1. Jeg drakk for å bli lykkelig og ble ulykkelig.
2. Jeg drakk for å få glede og fikk elendighet.
3. Jeg drakk for å nå ut og ble selvsentrert.
4 Jeg drakk for å kunne omgås og startet i stedet krangel.
5. Jeg drakk for å bli sofistikert og ble rå og motbydelig.
6 Jeg drakk for å få vennskap og fikk fiender.
7. Jeg drakk for å få sove og våknet trett.
8 . Jeg drakk for å dempe min sorg og veltet meg i selvmedlidenhet.
9 . Jeg drakk for å føle styrke og kjente meg svak.
10. Jeg drakk for å stimulere sexlivet og mistet potensen.
11. Jeg drakk sprit som medisin og fikk helseproblemer.
12. Jeg drakk fordi jobben krevde det og er uten arbeid.
13. Jeg drakk for å slappe av og fikk skjelvinger.
14. Jeg drakk for å få selvtillit og ble usikker.
15. Jeg drakk for å få mot og ble redd.
16. Jeg drakk for å få visshet og ble en tviler.
17. Jeg drakk for å stimulere tankene og fikk hukommelsestap.
18. Jeg drakk for å kunne prate lettere og snakket bare tull.
19. Jeg drakk for å nå himmelen og havnet i helvete.
20 Jeg drakk for å glemme og hjemsøkes av tvangstanker.
21. Jeg drakk for å føle frihet og ble slave.
22. Jeg drakk for å få makt og ble maktesløs.
23. Jeg drakk for å fly fra problemene og så dem mangfoldiggjøres.
24. Jeg drakk for å klare av livet og bød inn døden eller noe enda verre.

Fra boken "Når bunnen blir håpet - eller døden", av Oddmund Harsvik